Raudt overliv med vovne band

 

 

Raudt overliv i kypertvove ullstoff med grindvovne band. Dette er ein seinare type overliv med smal rygg der sidesaumane er trekte bakover. Dei maskinsydde saumane er bretta til begge sider, men ikkje kasta over.

Dei grindvovne plukkbanda er sydde på for hand langs kanten, men med maskinsaum ytst. Banda har motiv av fireblada roser og romber med «bein» i blått ullgarn, ei svart linje i midten og kvit lintråd i botnen. Det heile er ramma inn av raude, gule, grøne, svarte og blå striper i ullgarn.

Denne typen overliv er som oftast utan fôr. Det har likevel skoning framme (5 cm) og rundt halsen (3 cm) i tre ulike typar rutevove bomullsstoff, i tillegg til ein firkant av grønt ullstoff (5 × 5 cm) bak snippen. Nede i livet finn me også ein smal kant av rutevove bomullsstoff, og framme er det ein smal, 5 cm lang kant av svart fløyel.

Overlivet vert lukka med tre hektepar i livet, og har elles fire hekter til å festa stakken i.

Mål: 

Breidde band: 2,5 cm

Høgde rygg: 35,5 cm

Breidde rygg: 33 cm

Breidde rygg i livet: 7,5 cm

Breidde skulder: 13 cm

Høgde side: 18 cm

Høgde framme: 28 cm

Vidde liv: 68 cm

  

English summary:

Material and Design: A red bodice (overliv) made of twill-woven wool fabric featuring inkle-woven bands. This represents a later style of bodice featuring a narrow back with side seams pulled backward. The machine-stitched seams are folded to both sides, but are not overcast.

Bands: The inkle-woven (grindvovne) pick-up bands are hand-sewn along the edges with machine stitching on the outermost side. They feature a blue wool-yarn motif of four-petal roses and rombs with "legs," a central black line, and a white linen thread background. The entire design is framed by red, yellow, green, black, and blue wool-yarn stripes.

Bodice Construction: This type of bodice (overliv) is typically unlined. However, it features facings at the front (5 cm) and around the neckline (3 cm) made from three different types of check-woven cotton fabric, along with a 5×5 cm green wool square behind the collar point (snipp). A narrow border of check-woven cotton runs along the bottom waistline, accompanied by a narrow 5 cm strip of black velvet at the front.

Fastenings: The bodice is closed with three pairs of hooks at the waist, and otherwise has four hooks for attaching the skirt."

Detaljrik prøvelapp frå 1887

 

 

Denne vesle prøvelappen i tynt kvitt linstoff på 23 x 31 cm frå 1887 viser saumteknikkar som me finn att på gamle plagg:

• Hemper på rett saum og i hjørne

• Handsydd knapphol med regels i eine enden

• Isying av knapp og hektepar

• Rader med attersting og uttrekkssaum

• Innersaum

• Saum med attersting som er bretta ned på begge sider og sydd til med kastesting

• Ulike metodar for lapping

• Bokstavar med korssting og årstal med kontursting

• Smal fald rundt tre sider, ein 3,7 cm brei fald med holfald øvst

Det er interessant når det står årstal på ein tekstil, og ut frå året 1887 er det ikkje usannsynleg at prøvelappen er laga på Undarheim jenteskule.

Jenteskulen på Undarheim gard, som ligg på Husnes i Kvinnherad, vart vedteken oppretta av fylkestinget i 1879 og starta opp i mars 1880. Skulen vart driven i eit par tiår fram til han vart nedlagd i 1900.

Det var eigarane av garden, Christoffer Hoelfeldt-Lund og kona Marie, som var styrarfolk for skulen – ein skule dei styrde med myndig hand. Elevane fekk praktisk opplæring i hus- og matstell og vanleg gardsarbeid. Teorifag var norsk, rekning, geografi, historie og helselære. Lund sjølv underviste i jordbruksfag og helselære, og fru Lund i kjøkenstell og matlaging. Marta Skår frå Øystese var vevlærar, og Ingeleiv Utne, søster til fru Lund, var handarbeidslærar. Elles var det mange lærarar innom skulen. I dei første åra låg elevtalet på 20–25 elevar. Bestemor mi, Marie Nerhus (g. Heggland) (1877–1956), gjekk på denne skulen på 1890-talet.

Etter at Hoelfeldt-Lund var død, tok den eldste sonen med same namn over garden. Han var ingeniør og hadde mange oppdrag i utlandet. Garden vart pakta vekk.

I dag er den historiske garden eigd av Sør-Norge Aluminium AS, som har restaurert huset og nyttar det til ulike kulturtilskipingar. Garden, som opphavleg er frå 1824, står i dag fram som eit særmerkt innslag i den moderne industritettstaden Husnes.

Dei som er interesserte, kan finna meir om denne skulen i Kvinnhersminne IV (1988), der Eldbjørg Døssland skriv om skulen, og i band 4 av Kvinnherad Gards- og ættesoga (1991) av Erling Vaage, samt Wikipedia.

English Summary:

This small test swatch of thin white linen fabric measuring 23 x 31 cm from 1887 demonstrates various sewing techniques commonly found on historical garments:

• Loops on straight seams and corners

• Hand-sewn buttonholes with a bar tack at one end

• Attachment of buttons and hook-and-eye closures

• Rows of backstitch and pulled-thread work (uttrekkssaum)

• Inner seams

• Seams sewn with backstitch, folded down on both sides, and secured with whipstitch (kastesting)

• Different mending and patching methods

• Cross-stitched lettering and a year embroidered in stem stitch (kontursting)

• A narrow hem along three sides and a 3.7 cm wide hem featuring a hemstitch (holfald) at the top

Having a specific date embroidered on a textile provides valuable historical context. Based on the year 1887, it is very likely that this sampler was crafted at Undarheim Girls' School.

History of Undarheim Girls' School

The girls' school—located at Undarheim estate in Husnes, Kvinnherad—was approved by the county council (fylkestinget) in 1879 and opened in March 1880. The institution operated for two decades before closing in 1900.

The school was firmly managed by the estate owners, Christoffer Hoelfeldt-Lund and his wife Marie. Students received practical instruction in home economics, cooking, and general farm work. Theoretical subjects included Norwegian, arithmetic, geography, history, and health studies. Several teachers were also employed over time. In its early years, student enrollment averaged between 20 and 25 pupils. The author's grandmother, Marie Nerhus (later Heggland, 1877–1956), attended the school during the 1890s.

Later History and Present Day

Today, the historic estate—originally built in 1824—is owned by Sør-Norge Aluminium AS. The company restored the property and uses it for cultural events, making it a prominent historical feature within the modern industrial town of Husnes.

For further reading, detailed information about the school can be found in Kvinnhersminne IV (1988) written by Eldbjørg Døssland, Volume 4 of Kvinnherad Gards- og ættesoga (1991) by Erling Vaage, and Wikipedia.Would you like any additional information translated, or would you like to explore specific sewing terminology used in the text?

 

Jenteskulen på Darheim Fylkestinget vedtok i 1879 å setja i gang ein husmorskule på Darheim. Skulen tok til i mars 1880, og elevtalet låg på 20–25 dei første åra. Seinare minka søknaden noko, og skulen vart nedlagd i 1900. Hoelfeldt-Lund og kona var styrarfolk på skulen, som dei styrde med myndi hand. Elevane fekk læra hus- og matstell og vanleg gardsarbeid. Teorifag var norsk, rekning, geografi, historie og helselære. Lund sjølv underviste i jordbruksfag og helselære, og fru Lund i kjøkenstell og matlaging. Marta Skår frå Øystese var vevlærar, og Ingeleiv Utne, syster til fru Lund, var handarbeidslærar. Ellers var det mange lærarar innom skulen. Dei som er interesserte, kan finna meir om denne skulen i Kvinnhersminne IV (1988), der Eldbjørg Døssland skriv om skulen, og i allmennbindet av bygdeboka. Etter at Hoelfeldt-Lund var død, tok den eldste sonen med same namn over garden. Han var ingeniør og hadde mange oppdrag i utlandet. Garden vart pakta vekk. Paktarar var mellom andre Gunnar N. Røssland, J.O. Sandvik, Peder Molvik, Lars G. Berge og Per Sandvik. Seinare eigarar var brørne Per og Johan Hoelfeldt-Lund. I den siste tida deira vart det gjort mykje arbeid i skogen, med grøfting og planting. Det vart grave 11 000 meter med grøfter og sett ned 400 000 plantar, for det meste vanleg gran.

fre 19:53

NYNORSK {{ Kjelde bok | forfattar = Vaage, Erling | utgjeve år = 1991 | tittel = Kvinnherad | isbn = 8299152852 | stad = Rosendal | forlag = Kvinnherad bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648516 | side = }

urn.nb.no

Compose

Write to Knut Rage