søndag 23. juli 2017

Lita dåpshuve i brosjert silke



Fin lita 3-blads dåpshuve av grøn silke m/brosjerte* lilla og gule roser, omkransa av 1,5 cm breitt svart silkeband med rosemønster. Dekor av kroklisser over saumane. Taggekant av kvite perler framme. Vidde nede er 19 cm, ansiktsopning er 26,5 og sidestykka måler ca 9 (høgde) x 11 cm. Fint sauma for hand m/lintråd, ikkje vrangsydd. Fôr av ubleika bomull/lin med blå striper. 13 cm lange knyteband. Denne type brosjert stoff finn ein att i bringeklutar og kan også ha vore brukt til overliv.  Huva er funne på Årbakka, men stammar truleg frå Lunde eller Heie i Uggdal.

*Brosjering er ein metode for framstilling av tekstilar, opprinneleg gull-, sølv- eller silkebrokade, der ein mønstertråd blir vevd inn i ein grunnvev ved hjelp av spesielle små skytlar. Det minner om broderi.
Kjelde: Store norske leksikon.


lørdag 8. juli 2017

Grønt overliv i fløyel



Dette overlivet av mørk grøn fløyel er kvara med 2,5 cm brei burgunderraud silke langs armhol, hals og framkantar og med sølvband innanfor. Merk at sølvbanda ikkje går saman under armane, dette var mote sjølv om det også kunne vera praktisk slik. Midtstolpe og to boger med sølvband på ryggen. Teikningar i rygg er renessansepreg og peikar bakover i tid. Dekor med sølvband var også påverka av det militære. Livet er fôra med tynt bomullslerret med forsterkingar framme og ved hals. Fyrste eigar var truleg fødd i 1826 og gift i 1849.


Overliv i raudt klede


Dette overlivet av raudt klede (tynt ullstoff) er truleg frå 1849 og skal også ha vore brureliv. Det har stor likskap med forrige overliv og har tilhøyrd same familie, men eg kjenner ikkje til om det er same person som har brukt begge overliva .Livet er kvara med 2,5 cm brei blå silke og sølvband. Midtstolpe og to boger med sølvband på ryggen. Rygghøgde 30,5 cm. Livet har hatt seks maljer som er sydd på med raud tråd. Eitt par hekter i livet. Fôra med kvitt linlerret. Begge overliva er korte (påverka av empiremoten), har tilnærma primærsnitt og brei rygg. Dei er sjølvsagt handsydde, dette var før symaskiner var vanleg!



søndag 2. juli 2017

Jentehuve i blå fløyel





Jentehuva var mindre enn dei svarte huvene for gifte kvinner, men snittet var det same. Denne huva er sydd i mørkblå spegelfløyel. Bakstykket er fôra med gult bomullsstoff, gråblått i framstykket. Delane er fôra kvar for seg og deretter sydd saman. Under framkanten av huva vart det festa ei kvit bomullslist som kika fram nokre mm. Og over silkebandet langs framkanten, vart det lagt eit laust silkeband som ein knytte bak. Dette var blå/lilla for jenter (svart for koner). Verken dette eller bomullslista er bevart. Nede er huva kanta med svarte silkeband med rosemønster og det er laga ein løpegang til den svarte snora som ein justerte vidda nede med. Dette er ei flott huve som eg også har hatt glede av å laga ein kopi av. - Ettersom det er brukt fløyel i huva - og det var ikkje vanleg - kan ein rekna med at huva var brukt til stor høgtid! 

Grøn trøye



Trøya skal vera brukt av mor, evt. bestemor til informant som var fødd i1917. Denne familien var dyktige med handarbeid. Trøya er utan fôr og sydd delvis med maskin, saumar er lagt til for hand. Det grøne 2-skaft ullstoffet kan verka heimevove. Trøya er dekorert på armane med broderi i blått/grønt på raudt ullstoff (liknar vev) samt ei kvit perlerad. Brun fløyel i halsen med blårutete skoning. Trøya har 9 knappar/knapphol med skoning under av ulikt rutete stoff. Skoning av blomstrete stoff under armlist. Midt bak er trøya 42 cm lang, breidde over rygg (liv) er berre 32 cm. Armlengde 58 cm og skulderbreidde er 12,5 cm. - Ein kan vel sei at dette er ei trøye på veg mot moteplagg, jamfør knapping og wienersnitt. Likevel har den mykje folkedraktpreg i stoff og dekor.


lørdag 24. juni 2017

Staseleg overliv i fløyel



Dette staselege handsydde overlivet frå Uggdal kan ha vore eit brureliv. Eigar nummer to skulle vera fødd i 1841. Det er kvara med to cm brei gul/rosa krokakvaring (ull innslag, lin i renning). Vevde sølvband på 2,5 cm langs armhol, hals, skuldrar og framkantar, samt midtstolpe og to rette boger på ryggen. Valk i livet (som stakken skulle hengja på), den er kledd med bomullslerret. Rund hals (i motsetnad til firkanta som var vanleg). Fôr av ubleika linlerret. Ryggen er 39 cm brei og 33 cm høg, høgde på framkantar er 23,5 cm og skulder måler 11 cm. Det har vore seks maljer (sølvmaljer med andlet) på kvar side framme, no står til saman berre fem att. Ei hekte i livet. Snitt og dekor på dette overlivet peiker attende mot 1700-talet. Sølvband var uniformseffektar og teikningar i ryggen er prega av renessansen! 


fredag 16. juni 2017

Halvskjorte


Halvskjorte i bomull dekorert med kvitsaum. Halvskjorta er handsydd og sett saman av eit langt rektangulært stykke på 106 x 12 cm (skøytt fleire stader) og to framstykke på 28 x 18 cm. Skjorta er striperynka i halsen. Kragen på 31,5 x 6 cm er utsauma med kvitsaum. Mønster er Andreaskors og heile og halve 8-bladsroser,  taggar øverst. 2 cm horisontale knapphol på kragen. Det er ikkje dekor i fronten, det var heller ikkje vanleg på gamle Tysnes-skjorter. Smal fald rundt heile skjorta. Halvskjorta vart brukt under ermetrøye eller laskatrøye og vart ofte kalla lygar, fordi det såg ut som ein hadde på seg ei heil skjorte!  

søndag 11. juni 2017

Laskatrøye



Handsydd, fint sauma laskatrøye av tynt svart ullstoff/klede. Spilesaum på dei to laskane (kilane) nede på kvar side av ryggstykket. Trøya er kvarda (kanta) med tre cm breitt svart silkeband med roser og er boga nede. Fôret av tynt, glansa ubleika lerret er staffert fint til nede. Lukka med tre hekter i livet. Trøya måler 70 cm midt bak og 61 cm framme til halssplitt. Armlengde er 59,5 cm og laskane er 31,5 cm lange. Ryggen er 36,5 cm brei, men berre 9 cm på det smalaste i livet, der laskane startar. Trøya kan verka skreddarsydd, ho er ikkje skøytt nokon plass eller omsydd, men står fram som ein heilskap. Trøye verkar lite brukt og er fint bevart. Laskatrøya var ikkje eit ytterplagg, til det var gjerne brukt storsjal. Siste eigar av laskatrøya døydde barnlaus i 1970-åra.






Halvskjorte



Halvskjorta vart brukt under ermetrøye eller laskatrøye og vart ofte kalla lygar, fordi det såg ut som ein hadde på seg ei heil skjorte! Ein kan gjerne samanlikna det med skjortebrysta som mennene hadde. Denne halvskjorta er sett saman av eit langt rektangulært stykke på 91 x 15,5 cm og to framstykke på 22 x 14,5 cm. Skjorta er striperynka i halsen. Krage på 33 x 5 cm dekorert med kvitsaum. Motiv er samanhengande Andreaskors og heile og halve 8-bladsroser, taggar øverst på kragen. To cm horisontale knapphol på kragen. Det er ikkje dekor i fronten, det var heller ikkje vanleg på gamle Tysnes-skjorter. Smal fald rundt heile skjorta.






mandag 5. juni 2017

Overliv med sølvkniplingar


Dette spesielle overlivet er handsydd. Er usikker på stoffet, det kan evt vera bomullsstoff. Mønsteret er lilla roser og grøne blad i stripeeffekt på mørk bakgrunn. Overlivet er kvara med rosa/kvitstripete bomullsband med raude og grøne roser, samt gullkniplingar langs armhol, hals og framkantar og på skuldrene, Merk at kniplingane ikkje går heilt saman under armane på desse gamle overliva. Fôr av enkelt ubleika lerret. Dette overlivet er berre eit av mange døme på det fantastiske mangaldet det var i dei gamle folkedraktene!


Barneoverliv frå 1830 åra


Nydeleg barneliv, fint utført med handsaum. Fyrste kjende eigar var fødd 1822 og døydde i 1898. Livet har gått i arv i fire generasjonar, men har ikkje vore brukt etter 1900. Det er godt bevart. Informant (oldebarn) var fødd i 1917.
Overlivet er laga av silkebrokade med små brosjerte grøne og grå roser (fransk silke?).
Langs armhol, hals og framkantar er det to cm grøne silkekvaringar med sølvkniplingar innanfor, unnateke under armane. Sølvknipling også på skuldrene. Det raudrosa lerretsfôret er bretta over til vranga slik at det dannar seg ein liten kant eller valk i livet. Framme er det merke etter maljer/ringar, hekte/malje i livet. Ryggen er 34 cm høg og 39 cm brei, framkanten måler 24 cm. Skulder er 13 cm brei. 



fredag 26. mai 2017

Laskatrøye med grøne silkekantar



Denne nydelege laskatrøya er fint kvara med grøn silke langs hals, framkantar og armar. Fôr av glansa bomullsstoff, gult oppe, raudt- og svartmønstra frå livet og ned, det same nedst på armane. Lukka med hekter/maljer i livet. 
Laskatrøya skal vera del av ei bruredrakt frå Onarheim som vart levert til Bergen Museum i 1912, saman med det raude overlivet med grøne silkekantar som eg tidlegare har blogga om. Trøya verkar profesjonelt sydd og ho er ikkje skøytt eller omsydd, men står fram som ein heilskap. Laskatrøya var ikkje eit ytterplagg, til det var gjerne brukt storsjal. 


fredag 19. mai 2017

Bringeklut med bord oppe.



Denne type bringeklut med bord oppe var typisk for Tysnes dei siste 10-åra av 1800-talet. Perlebroderi på lin (eller liknande stoff) med tre roser i asymmetrisk mønster, samt små rosetter. Det er brukt raude, rosa, kvite, gull og svarte perler. Botnen er fylt ut med korsstyng i blågrønt ullgarn. Svart ullstoff i lerretsbinding i midtfeltet, omkransa av raud/blå rutete ullflanell. Silkeband med roser øverst. Bakstykke i kypertvevd lyst kanvas. Legg merke til dei spreke fargane i broderiet i kontrast til det heller ordinære rutete stoffet!



søndag 14. mai 2017

Nydeleg raudt overliv



Handsydd overliv i eldre snitt i raud silke eller glansa ullstoff - uansett har det vore eit stasliv som ber lite preg av bruk! Livet er kvara langs framkantar, hals og armhol med breitt, flott, brosjert silkeband i fargane raudt, grønt, gult og lilla. Blå/kvit rutete tjukk valk som stakken skulle hengja på. Valken kunne vera fylt med halm e.l. Fôret er av kypertvevd, ubleika bomullstoff. Ei hekte og krok viser i livet. Dette kan gjerne ha vore eit brureliv?


Grønt overliv i fløyel (plysj)



Handsydd eldre type kort overliv. Snittet peiker meir mot 1700-talet, kanskje det kan vera så gammalt? Overlivet er kvara med raud silke langs armhol, hals og framkantar. Slike kvaringar var ikkje skråklypt, dette vart vanleg fyrst i seinare tid. Vevde sølvband (kunne vera uniformseffektar!) innanfor silken, samt på  skuldrar og eit rett og to boga sølvband i ryggen. Sølvbandet går ikkje heilt rundt under armane og ikkje heilt ned framme eller i ryggen. Dette var evt for å spara på banda, men det var også mote. Seks par avlange, støypte snøremaljer framme. Spesielt med dette livet er at det har rund hals. Evt har det vore valk i livet. Det er blitt fortalt meg av eldre informant at fløyelsliv kom med koner (brurer) frå kysten!